Nappings!

To ganger i året får vi ny hund! Det er like spennende hver gang: Vi kjører 1 stykk 3-farget "sau" ut til Ann på Kråkerøy (vår faste napper og mentor på alt som har med ruhår å gjøre) og 3 timer senere kan vi hente en Fix Ferdig Freidig Fyr som ser ut slik han skal, nemlig som en vakkerprins av en foxterrier! Jeg blir like nyforelsket hver gang ;-)
Gjør det ikke vondt å bli nappet, spør alle vi møter? Tja, tjo, det er vel litt ubehagelig, men det gjøres ikke før pelsen er lang og løs nok, så det er ikke noe man kan gjøre så ofte man vil, men 2-3 ganger i året. En ruhår er dessuten "konstruert" slik at napping må til for at huden skal få nok lufting. Overpels og mesteparten av underulla må nappes vekk for at det ikke skal bli for tett, da kan det oppså eksem.
I år dropper vi utstillinger, så denne gangen har vi nappet Linus helt ned, som det heter. En ruhår som skal på utstilling må gjennom en 2-måneders prosess med napping i flere omganger, og i mellomtida ser den ut som en snodig sak med løvemanke!
Linus syns det er spennende å komme ut til Ann for å treffe Sjakk, Smulan og lille Terra, men så snart han kommer inn på napperommet husker han at her holder "tante Pine" til, så da går halen rett ned... Men etterpå er det bare stas å ha "sluppet ut av sauepelsen", og da ligger det en diger haug med strie ruhårhår igjen på golvet, totalt ubrukelig til noen ting som helst.

Her følger et par bilder, "før og etter":