Long time, no speak/bjeff (..whatever..!)
Siden matmor fant ut at hun ville hjem til nordlige røtter i sommer, så var det bare å hoppe inn i bilen og bli med da flyttelasset var pakka i slutten av september. Heldigvis gikk det bedre enn ved første forsøk, da vi stranda med bilen ei mil sør for Grong. Fryktelig pinlig å måtte reddes for en liten fyr som meg, men hva gjør man ikke for å vokte sin kjære eierinne..! Og siden har jeg ikke veket fra hennes føtter og prøver så godt jeg kan å venne meg til nytt klima, ny dialekt og nye omgangsformer, både fra to- og firbente. Ikke så lett, men jeg jobber med saken!
