Siden sist...

Long time, no speak/bjeff (..whatever..!)

Siden matmor fant ut at hun ville hjem til nordlige røtter i sommer, så var det bare å hoppe inn i bilen og bli med da flyttelasset var pakka i slutten av september. Heldigvis gikk det bedre enn ved første forsøk, da vi stranda med bilen ei mil sør for Grong. Fryktelig pinlig å måtte reddes for en liten fyr som meg, men hva gjør man ikke for å vokte sin kjære eierinne..! Og siden har jeg ikke veket fra hennes føtter og prøver så godt jeg kan å venne meg til nytt klima, ny dialekt og nye omgangsformer, både fra to- og firbente. Ikke så lett, men jeg jobber med saken!

På'n igjen...

Og der forsvant vinterpelsen, ahh...!

Det vil si, bare på bakparten, ettersom jeg må på utstilling i år igjen, og da må det nappes i ørt'n omganger først...

Derfor skal jeg se ut som en pønke-løve fram til midten av april, men nynappet kropp/hale og løvemanke på hode og bryst. Noen som trenger litt hundeull til å strikke seg en genser i mellomtida? Get in touch!

Stilig...!?

Tror dere ikke denne staselige puta hadde gjort seg utrolig godt i godstolen min?!
Kostet jo bare 500 kr, det er jo ingenting for god hundedesign, vel....?

Long time no see!

Hei!

Her er jeg igjen! Lenge siden sist, men jeg tar det heeeeelt med ro (stort sett) og venter på våren, zzzzzzzz.........

Dogger vi digger!

Vi møter mange hunder på vår vei, stort sett flere ganger pr dag. Noen er kjente og kan luktes på som gamle venner, andre er skumle og må utfordres med høylytt knurring og et raskt utfall! Her er en liten "10-på-topp" av Kule Kompiser:
1. Frida (fredig bokservalp og ukentlig turkamerat)
2. Oskar (shetland sheepdog-nabo uten baller, men ganske frekk i kjeften likevel)
3. Moby (velfrisert bichon frise-nabo med stor garderobe)
4. Zorro (springer spaniel-nabo med nyttårsrakett-angst og politimamma)
5. Sara (hvit, gammel bokser-dame, tidligere turkamerat, nå på de evige jaktmarker)
6. Bindi (cocker spaniel med egen blogg og Greåkers leeengste øyenvipper!)
7. Maja (Bodøs lydigste labrador, gøy å leke i hundegården med!)
8. Terra, Smulan og Sjakk (Anns 3 ruhår-damer i ulik alder, farge og temperament!)
9. Morris (lakeland terrier fra Drammen, sist påtruffet på hi-samling i 2005)
10. Amira (høybent airdale terrier bosatt i båt)

Nappings!

To ganger i året får vi ny hund! Det er like spennende hver gang: Vi kjører 1 stykk 3-farget "sau" ut til Ann på Kråkerøy (vår faste napper og mentor på alt som har med ruhår å gjøre) og 3 timer senere kan vi hente en Fix Ferdig Freidig Fyr som ser ut slik han skal, nemlig som en vakkerprins av en foxterrier! Jeg blir like nyforelsket hver gang ;-)
Gjør det ikke vondt å bli nappet, spør alle vi møter? Tja, tjo, det er vel litt ubehagelig, men det gjøres ikke før pelsen er lang og løs nok, så det er ikke noe man kan gjøre så ofte man vil, men 2-3 ganger i året. En ruhår er dessuten "konstruert" slik at napping må til for at huden skal få nok lufting. Overpels og mesteparten av underulla må nappes vekk for at det ikke skal bli for tett, da kan det oppså eksem.
I år dropper vi utstillinger, så denne gangen har vi nappet Linus helt ned, som det heter. En ruhår som skal på utstilling må gjennom en 2-måneders prosess med napping i flere omganger, og i mellomtida ser den ut som en snodig sak med løvemanke!
Linus syns det er spennende å komme ut til Ann for å treffe Sjakk, Smulan og lille Terra, men så snart han kommer inn på napperommet husker han at her holder "tante Pine" til, så da går halen rett ned... Men etterpå er det bare stas å ha "sluppet ut av sauepelsen", og da ligger det en diger haug med strie ruhårhår igjen på golvet, totalt ubrukelig til noen ting som helst.

Her følger et par bilder, "før og etter":

Linusgrader

Bare så vi aldri skal glemme seinvinteren 2006:
Den mengden snø som kom i februar/mars har ingen sett maken til her i Østfold siden 1968! Og med kuldegrader nedi 20-tallet flere netter og morgener har det vært et sant ork å kle seg varmt nok til de daglige lufteturene, som gradvis har blitt kortere og kortere... Bare Linus i all sin pels-velde har sett ut til å stor-kose seg med vinter og snø og kulde. Hva er vel 16 minusgrader når man ser ut som en tett liten isbjørn! Ake seg rundt på rygg og stå på hodet i snøfonna har vært den gjeveste aktiviteten for vår firbente venn et par måneder nå, og for framtida skal alt kaldere enn 10 minus hete Linusgrader her i gata vår ;-)

Lesestoff

Ta en titt på lenken til høyre: "Mother Goose & Grimm"!
Det er en fin liten tegneserie-stripe med hunden Grimm som en av hovedpersonene.
Syns jeg ser Linus opptre på samme vis...!
Siden matmor er bibliotekar er det vel på tide å komme med noen anbefalinger om hva våre firbente bikkjeskinn burde befatte seg med på mediefronten:
Film: "Mitt liv som hund"
Bok: "Hunden fra Baskerville"
CD: "Rain dogs" m/Tom Waits eller noe av Snoop Dog
Gode tips mottas :-)

Et lite knippe bilder fra de første 2 årene

Mamma

Linus hadde ikke truffet sin kjødelige hundemor siden vi hentet ham på Biri påska 2004. Da vi var på vei nordover i juni samme år kjørte vi innom oppdretter Ingeborg Utness for å se hvordan mor og sønn reagerte på hverandre nå. Det ble et morsomt møte! Linus og mamma løp rundt i det våte gresset og inn og ut av låven, hvor det kanskje ble en aldri så liten felles musejakt?? Hundene hadde god kontakt, og vi håper å kunne gjenta forsøket neste gang vi skal nordover.
Etterpå var Linus så våt og sølete at han måtte spyles før vi kunne kjøre videre...
(Bildetekst: Mamma (øverst) gir sin sønn noen gode råd med på veien.)

Ut på tur...!

Linus elsker å gå mange og helst laaaange turer! Helst på dagtid... Når mørket faller på blir han pinglete og syns det meste er ganske skummelt, spesielt ukjente lyder, søppeldunker og sortkledde menn med stokk, paraply eller lignende! Da hender det ofte at halen faller ned mellom bakbeina og han vil aller helst løpe hjemover fortest mulig eller i hvert fall gå en god bit utenom...

Men på dagtid er alt såre vel, og de beste dagene i uka er de hvor May kommer for å hente ham og gå formiddagstur! May averterte på baksiden av Fredriksstad Blad etter en hund å gå tur med for snart et år siden, og etter den tid har May og Linus vært uatskillelige! Linus har faktisk fått et ekstra sett "foreldre" i May og Gunnar, for det er ikke få ganger de har bedt om å få ha med seg Linus på tur i helgene, eller har tilbudt seg å ha ham til langt på kveld. En kjempefin ordning som vi håper kan vare leeenge!! Og når May får følge av sin venninne med bokservalpen Frida er Linus i sitt ess! Da får de løpe sammen i skogen, og hvis Frida brisker seg for mye setter Linus henne på plass som best han kan! Ekstra stas er det hvis May og Gunnar steker pølser på bål, nam-nam...! Ofte kommer det morsomme bilder på mms mens de er på tur, og det er jo nesten som å være med! Nei, hva skulle vi gjort uten May, Linus...?